VALBERG - GJESTFRIHET SIDEN 1520

Tradisjonene for gjestebud er lange på Valberg Slektsgård. Her fulgte man årstidenes rytme og feiret høytidene slik skikken tilsa at man skulle. Jul og andre høytider, så vel som våronn og slåttonn, hadde sine egne helt bestemte ritualer og rutiner. Det samme gjaldt livets gang. Fødsel, bryllup og gravferd hadde alle sin tradisjon og skikk som fremdeles praktiseres her på Valberg.

Sporene etter virksomhet på og rundt Valberg er mange. Skriftlige kilder finnes helt tilbake til 1520, den gangen Peder Vadberg eide gården. Gravhauger og helleristninger på og rundt Valberg vitner imidlertid om menneskelig aktivitet på gården lenge før den tid. I Mostad gata står en bautastein som ingen med sikkerhet kan si når ble reist. Legenden forteller at den ble kastet dit av jutuler i Forbordfjellet i protest mot at Logtun-kirken ble bygget på 1100-tallet. Det heter seg også at steinen snur seg hver gang kirkeklokkene i Logtun kimer!

Gravhaugen like utenfor gården antas å være fra vikingtiden(ca. 800 til ca. 1050) og alt tyder på at det var rikfolk som bodde her. I 1872 ble haugen utjevnet og da fant man spor etter en båt blant jord og stein. Restene av langhaugen ble undersøkt i 1901. Da ble det blant annet funnet to gullringer fra eldre jernalder (ca 500 fvt) i tillegg til økseblad av jern, rester fra en bronsekjele samt harpunspisser som ble brukt i sel- og hvalfangst.

Med sin lange og rike historie står Valberg Slektsgård i dag som selve synonymet på ekte, trøndersk gjestfrihet. Selv om gårdsnavnet har endret seg noe gjennom århundrene er det den samme familien som har holdt tradisjonene i hevd siden 1520.