Valberg – Gjestfrihet siden 1520

Tradisjonene for gjestebud er lange på Valberg Slektsgård. Her fulgte man årstidenes rytme, og feiret høytidene slik skikken tilsa at man skulle. Jul og andre høytider, så vel som våronn og slåttonn, hadde sine egne helt bestemte ritualer og rutiner. Det samme gjaldt livets gang. Fødsel, bryllup og begravelser hadde alle sin sed og skikk. Disse tradisjonene holdes i hevd den dag i dag på Valberg.

Sporene etter virksomhet på og rundt Valberg er mange. Skriftlige kilder finnes helt tilbake til 1520, den gangen Peder Vadberg eide gården. Gravhauger og helleristninger på og rundt Valberg vitner imidlertid om menneskelig aktivitet på gården lenge før den tid. I Mostadgata står en bautastein, og ingen kan si helt sikkert når den ble reist. Legenden forteller imidlertid at den ble kastet hit av jutuler i Forbordfjellet i protest mot at Logtun-kirka ble bygd. Det heter seg også at steinen snur seg hver gang kirkeklokkene kimer!

Gravhaugen like utenfor gården antas å være fra vikingtiden, og alt tyder på at her bodde det rikfolk. I 1872 ble haugen utjevnet, og da fant man spor etter en båt blant jord og stein. Restene av langhaugen ble undersøkt i 1901. Blant annet ble det funnet to gullringer fra eldre jernalder, i tillegg til økseblad av jern, rester fra en bronsekjel og harpunspisser som har blitt brukt i hval- og selfangst.

Med sin lange historie står Valberg Slektsgård i dag som et testamente til ekte, trøndersk gjestfrihet. Den samme familien, selv om gårdsnavnet har endret seg noe gjennom århundrene, har holdt tradisjonene i hevd siden 1520.